Antall fordrevne mennesker over 68 millioner i 2017, kritisk å få på plass ny global avtale om flyktninger

Krig, vold og forfølgelse har i 2017 for femte år i træk resulteret i endnu en stigning i antallet af mennesker på flugt verden over. Dette er hovedsageligt forårsaget af krisen i Den Demokratiske Republik Congo, krigen i Sydsudan og de hundredtusinder rohingyaer, der er flygtet fra Myanmar til Bangladesh.

Krig, annen vold og forfølgelse førte i 2017 til verdensomspennende rekordtall i antall fordrevne mennesker, for femte året på rad. Dette ledes an av krisen i Den demokratiske republikken Kongo, krigen i Sør-Sudan og strømmen av hundretusener med rohingya-flyktninger fra Myanmar til Bangladesh. Det er i all hovedsak utviklingsland som er mest berørt.

I sin årlige rapport om Globale trender, utgitt i dag, sa UNHCR, FNs flyktningorganisasjon, at 68,5 millioner mennesker var fordrevet ved slutten av 2017. Blant disse fantes 16,2 millioner mennesker som ble fordrevet i løpet av 2017, enten for første gang eller gjentatte ganger – noe som indikerer et stort antall mennesker i bevegelse og tilsvarer at 44 500 mennesker blir fordrevet hver dag, eller at én person blir fordrevet annethvert sekund.

Flyktninger som har flyktet fra landene sine for å unnslippe konflikt og forfølgelse, utgjorde 25,4 millioner av de 68,5 millionene. Dette er 2,9 millioner mer enn i 2016, og den største økningen UNHCR har sett i løpet av et enkelt år. Antallet asylsøkere, de som fortsatt venter på utfallet av deres søknad om flyktningstatus per 31. desember 2017, økte samtidig med rundt 300 000 til 3,1 millioner. Antall mennesker fordrevet i sine egne land utgjorde 40 millioner av det totale antallet, en liten nedgang fra 40,3 millioner i 2016.

Kort sagt hadde verden nesten like mange mennesker fordrevet med makt i 2017 som hele befolkningen i Thailand. På tvers av alle land, er én av 110 personer en som er fordrevet.

“Vi er ved et veiskille, der bedre håndtering av de som tvinges på flukt over hele verden krever en ny og langt mer omfattende tilnærming, slik at enkeltland og lokalsamfunn ikke blir etterlatt til å ta seg av det på egen hånd,” sa FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi. “Men det er grunn til håp. Fjorten land prøver allerede ut en ny plan for å reagere på flyktningsituasjoner, og i løpet av få måneder vil en ny satsing, Global Compact on Refugees, være klar til å vedtas av FNs generalforsamling. I dag, rett før verdens flyktningdag, er mitt budskap til medlemslandene at jeg håper de støtter dette. Ingen velger å bli en flyktning, men resten av oss kan velge hvordan vi hjelper.”

UNHCRs Global Trends-rapport utgis hvert år på verdensbasis i forkant av Verdens flyktningedag (20. juni) og sporer tvungen fordriving basert på opplysninger samlet inn av UNHCR, offentlige myndigheter og andre partnere. Den undersøker ikke det globale asylmiljøet, som UNHCR rapporterer om separat, og som i 2017 fortsatte å se episoder med tvangsreturer, politisering og flyktninger som syndebukker, flyktninger som ble fengslet eller nektet muligheten til å arbeide samt flere land som motstrider bruken av ordet “flyktning”.

Likevel gir Globale trender-rapporten flere innsyn, inkludert tilfeller av oppfattede versus faktiske realiteter ved tvunget fordriving og hvordan disse noen ganger kan være motstridende.

Blant disse er forestillingen om at verdens fordrevne i hovedsak oppholder seg i land på den nordlige halvkule. Dataene viser at det motsatte er sant, med så mye som 85 % av flyktningene i utviklingsland, hvorav mange er i desperat fattigdom og mottar lite støtte til å hjelpe disse gruppene. Fire av fem flyktninger forblir i nabolandet til sine egne hjemland.

Fordriving i stor skala på tvers av landegrenser er også mindre vanlig enn tallet 68 millioner globalt fordrevne kan tilsi. Nesten to tredjedeler av de som tvinges til å flykte er internt fordrevne folk som ikke har forlatt sine egne land. Av 25,4 millioner flyktninger, er litt over en femtedel palestinere under oppsyn av UNRWA. Av resten, som UNHCR er ansvarlig for, kommer to tredjedeler fra bare fem land: Syria, Afghanistan, Sør-Sudan, Myanmar og Somalia. En slutt på konflikten i noen av disse landene, har potensial til å betydelig påvirke bildet om global fordriving.

To andre innsyn fra Globale trenderer at de fleste flyktninger bor i urbane områder (58 prosent) og ikke i leire eller landlige områder, og at den globale fordrevne befolkningen er ung – 53 prosent er barn, inkludert mange som ikke har ledsagere eller er skilt fra familiene sine.

Akkurat som med antall land som har storstilt fordriving, er antall land som mottar dem også relativt få: Tyrkia er fremdeles verdens ledende mottager av flyktninger, med en flyktningebefolkning på 3,5 millioner, hovedsakelig syrere.

Libanon, på sin side, har mottatt flest flyktninger i forhold til antall innbyggere. I alt befinner 63 prosent av alle flyktninger under UNHCRs ansvar seg i kun 10 land.

Dessverre letes det fremdeles etter løsninger for alt dette. Krig og konflikt er fortsatt de store driverne, med få synlige fremskritt mot fred. Rundt fem millioner mennesker kunne returnere til sine hjem i 2017, og de aller fleste kom tilbake fra intern fordriving. Blant disse fantes folk som returnerte under press eller til skjøre omstendigheter. Grunnet en nedgang i antall gjenbosettinger som tilbys, gikk antall gjenbosatte flyktninger ned med over 40 prosent til rundt 100 000 mennesker.

****

UNHCRs rapport Globale trender og en pakke med multimedia-tilbehør er tilgjengelig her: http://www.unhcr.org/global-trends-2017-media. Rapporten er under en verdensomspennende embargo inntil kl. 05.00 GMT den 19. juni 2018.

Mediakontakt:

Caroline Bach

Talsperson for Finland, Island, Norge og Sverige

UNHCRs regionale representasjon for Nord-Europa

Kontortelefon: + 46 8 457 4874 | Mobil: + 46 709 165 719

E-post: [email protected]