Norge beskytter flyktninger gjennom utdannelse

I 2016 bidro Norge med 118 millioner USD til UNHCR globalt, og ble dermed UNHCRs største bidragsyter i forhold til folketallet, og den syvende største bidragsyteren samlet sett. I 2016 var Norge også den største bidragsgiveren av ikke-øremerket kjernestøtte og fleksible midler til UNHCR – det vil si midler som gjør at UNHCR til enhver tid kan sette inn ressurser der behovene er aller størst.

Norge har i tillegg bidratt med generøs støtte til den humanitære innsatsen i det krigsherjede Syria, blant annet gjennom finanisering av gjenbosettningsinitiativer og tiltak for å sikre god og beskyttende utdanning for flyktningebarn. Norge har vært bidragsyter til UNHCRs utdanningsstrategi 2012-2016 i 11 land, blant dem Libanon, der behovet er ekstremt høyt. I 2016 bidro Norge med USD 1,2 millioner til UNHCR utdanningsstrategi i Uganda og Iran. Ved å støtte utdanning i krisesituasjoner, bidrar Norge både til dekke umiddelbare humanitære behov, samt til å oppfylle langsiktige utviklingsmål.

UNHCR og utdanning for syriske flyktninger

Etter at krigen i Syria brøt ut i 2011, har over en million mennesker flyktet til nabolandet Lebanon. Blant de som flyktet var omtrent 470 000 barn mellom tre og 17 år.

Skoleåret 2015 ble omlag 155 000 syriske flyktningebarn innskrevet ved en skole. Samtidig var det 235 000 barn som ikke fikk mulighet til å gå på skole, ettersom skolene har begrenset kapasitet til å ta imot barna.

Mange familier har ikke penger til å betale for ekstrautgifter som for eksempel transport til skolen for barna, og i noen familier er den økonomiske situasjonen så anstrengt at barna må jobbe fremfor å gå på skole. Mange av barna sliter i tillegg med å takle de psykologiske konsekvensene av traumer forårsaket av konflikt og fordrivelsen de har gjennomgått. Frafallsandelen ved libanesiske skoler er derfor antatt å være betydelig, da mange barn av ulike årsaker blir hindret i å fullføre grunnskoleutdanningen. For mange av elevene kan møtet med skolebenken igjen bli vanskelig når man har gått glipp at flere år med verdifull læring mens man har vært på flukt. Mange opplever også språkbarrieren som utfordrende, ettersom skolebøkene i Libanon er trespråkelige (engelsk eller fransk og arabisk), mens lærebøkene i Syria står på arabisk. I tillegg sliter en del elever med motivasjonen for skolegang, ettersom de går en usikker fremtid i møte.

Etterhvert som antall elever blant syriske flyktninger vokste i 2013, jobbet det libanesiske kunnskapsdepartementet (MEHE) og UNHCR sammen for igangsette et såkalt «ettermiddagskift» for skoleelever som ikke lenger kunne delta i det vanlige morgenskiftet. Ettermiddagsskiftet er et ekstratilbud rettet mot syriske flyktningebarn, med undervsining fra kl 14.00 til 18.00.  Initiativet, som ble igangsatt av Norge, UNHCR og andre partnerorginiasjoner, har gjort det mulig for offentlige skoler i Libanon å kunne ta imot tusenvis av nye elever.

Zeina drømmer om å bli lege

I byen Sidon,omtrent 40 kilometer sør for Beirut, står syv år gamle Zeina* opp allerede klokken 6, selv om skolen ikke begynner før klokken 14.00. Hun har flettet håret, kledd på seg og tatt på seg et rosa pannebånd for anledningen denne solfylte oktobermorgenen. Hun har gått igjennom notatene sine og pakket skolesekken for å sørge for at alt er klart til første skoledag.

 

“Hun er så glad for å begynne på skolen igjen”

– Zeinas mor, Mona

På grunn av daglig beskytning og angrep mot hjembyen Homs måtte syv år gamle Zeina til slutt flykte fra Syria i 2012 sammen med foreldrene, og tre yngre søsken Luftangrepene nær hjemmet hennes var så kraftige at lille Zeina pleide å besvime av frykt når smellene fra flyene som fløy over dem ble for høye. Zeina og hennes yngre søster Laila er blant de heldige flyktningebarna i Libanon, for selv om de er fattige, og bor i en nedslitt forlatt leilighet nesten helt uten møbler og ordentlige senger, får Zeina og søsteren hennes gå på gratis offentlig skole i Sidon. Laila går på skolen på formiddagen frem til klokken 13.45 og Zeina går på det såkalte ettermidddagsskiftet fra 14.00-18.00.

Idèt rektor ringer inn til et nytt skoleår, stormer dusinvis av forventningsfulle syriske flyktningebarn inn portene på ungdomsskolen i Sidon. Med store smil om munnen, og enda større ryggsekker, forter elevene seg bort til køene foran skolebygningen og venter på at navnene deres skal ropes opp av lærerne. Moren Mona kikker bort på Zeina som står spent i køen og venter på å få se sitt nye klasserom.

“Det viktigste for meg er at barna mine får en utdanning. Alle barn må få gå på skole. ” sier Mona. ” Utdanning er deres redskap, slik at de en dag kan finne arbeid og bli selvstendige. Jeg kan hverken lese eller skrive. Hvis jeg hadde hatt en utdannelse hadde jeg kanskje hatt en jobb nå. ” Zeinas påmeldingsgebyrer, skoleutstyr, og til og med leksehjelp etter skoletid blir betalt av MEHE, UNHCR og internasjonale givere som Norge

Beskyttelse gjennom utdanning: En investering i varige løsninger

UNHCRs utdanningstiltak i Libanon er støttet av Norge. Hensikten med tiltaket er å støtte oppunder det libanesiske utdanningsdepartementets planer om å sørge for at alle barn i skolepliktig alder får tilbud om grunnskoleutdanning i offentlige skole. Dette innebærer at det libanessiske kunskapsdepartementet mottar økonomisk støtte som brukes til å dekke skolepengeavgiften for flyktningebarna.

Initiativet muliggjør også en stor “tilbake til skolen”-kampanje som er igangsatt i samarbeid med UNICEF og andre partnere.

 

Til tross for store utfordringer og høy frafallsprosent er utdanningspersonalet i Libanon optimistiske. De sier at tiltakene sakte men sikkert forbedres og utvides. Skoleåret 2015 satte 238 offentlige skoler igang det såkalte «ettermiddagsskiftet» fra kl. 14.00 til 18.00. Året før hadde 144 igangsatt det samme initiativet, og 89 skoler hadde startet året før det.

 

Soumaya Hneineh, fra utdanningsdepartementet i Libanon, sier at dette initiativet gjør at flere syriske flyktningebarn får mulighet til å begynne på skolen og fortsette der. “Det libanesiske utdanningsdepartement var veldig opptatt av å forhindre at syriske flyktningbarn på flukt fra konflikter skulle havne på gata. Hvis de havnet på gata ville det vært et problem både for Syria og for Libanon – vi vet hva slags skjebne som venter barn ute på gatene, uten mulighet til å lære seg å lese og skrive» sier Hneineh.

I forkant av skoleåret 2015-2016 ble det lansert en felles landsomfattende “tilbake til skolen”-kampanje som resulterte i at 155 000 flyktningelever ble innskrevet til offentlige skoler. Det er forventet at mange flyktningebarn i skolealder fortsatt ikke får mulighet til å gå på skole. UNHCR har arbeidet med å forsøke å kartlegge hvilke barn som ikke går på skole, med spesielt forkus på de med særlige læringsbehov, slik at de får mulighet til å komme tilbake til skolen og tilrettelagt opplæring.

70 prosent av syriske flyktninger i Libanon lever under fattigdomsgrensen. Svært trang økonomi hjemme gjør at mange barn ikke får mulighet til å fullføre grunnskoleutdanningen, som oftest fordi ekstrautgiftene blir for høye, eller fordi familien er så fattig at barna må jobbe fremfor å gå på skole.

For å forhindre frafall understreker ansatte i utdanningssektoren viktigheten av å fortsette å støtte utdanningstiltak for syriske flyktningeelever, slik at de kan få skolegang og et trygt læringsmiljø.

Takket være MEHEs prinsipp om at alle skal ha rett til offentlig grunnskoleutdanning, og Norges sjenerøse finansiering har titusenvis av syriske flyktningebarn hittil fått tilgang til formell utdanning ved offentlige skoler i Libanon.