UNHCR oppfordrer til fortsatt å beskytte mennesker på flukt mot koronavirusets fryktelige konsekvenser

For å kunne være bedre forberedt, og forhindre utbrudd av COVID-19, både blant flyktninger og internt fordrevne folk over hele verden, trenger UNHCR akutt støtte.

UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, ber nå om rundt 7,45 milliarder kroner for å kunne forberede seg på og forhindre utbrudd av COVID-19 blant flyktninger og andre fordrevne folk over hele verden. Forrige torsdag lanserte UNHCR sin del av FNs reviderte globale humanitære responsplan som skal mobilisere rundt 66,7 milliarder kroner. Det er en oppjustering av det opprinnelige beløpet på rundt 2,5 milliarder kroner som UNHCR ba om den 25. mars. Beløpet er basert på de siste vurderingene av det globale behovet for å dempe konsekvensene av pandemien blant de som er tvunget på flukt.

Nå som koronaviruset finnes i alle land, inkludert de som er vertskap for et høyt antall flyktninger og fordrevne folk, er verdens 71 millioner flyktninger og tvangsfordrevne blant de mest utsatte og sårbare for trusselen viruset utgjør.

134 vertsnasjoner for flyktninger har behov for rask respons fra UNHCR. Landene rapporterer nå om lokal spredning av viruset, selv om det hittil ikke er rapportert om utbrudd i store flyktningleire og leire for internt fordrevne

”Pandemien har alvorlige innvirkninger over hele verden, spesielt blant kvinner og eldre. Den har svært ødeleggende konsekvenser for mennesker som flykter fra krig og forfølgelse og allerede lever fra hånd til munn, samt for vertsnasjonene deres,” sa FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi. “Sammen med våre partnere i ikke-statlige organisasjoner er FN forberedt på å fortsette arbeidet med å levere løsninger både for de som har blitt tvunget til å flykte og for vertsnasjonene deres. Dette gjør vi for å sikre at flyktninger og tvangsfordrevne blir inkludert i folkehelsetiltak og får tilgang til sosiale sikkerhetsnett.”

Per i dag har koronaviruset smittet over fire millioner mennesker i hele verden og krevd nesten 280 000 liv. I verdens fattigste land forventes det at sykdomstoppen først nås om tre til seks måneder. Derfor er UNHCR-team over hele verden i beredskap og klare for at det verste kan skje.

Vi ser allerede tegn på hvilke dype og hardtslående økonomiske konsekvenser krisen har for flyktninger. Helt siden mars, da samfunn ble stengt ned og andre folkehelsetiltak trådte i kraft i mange land, har hundretusenvis av flyktninger i Midt-Østen og Afrika bedt om akutt økonomisk hjelp for å kunne dekke daglige og grunnleggende behov. Libanon var rammet av økonomiske nedgangstider allerede før pandemien, og over halvparten av flyktningene UNHCR undersøkte der i slutten av april rapporterte om tap av sitt daglige arbeid og levebrød. Blant de undersøkte flyktningene rapporterte 70 prosent at de måtte hoppe over måltider. Kvinnelige flyktninger har blitt hardest rammet, og nesten alle som hadde jobb sa at de har hatt nedgang i inntekt.

UNHCR er bekymret for at tapet av dagslønn og levebrød kan føre til psykososiale problemer. I Jordan rapporterer partnerne våre om en betydelig økning i konsultasjoner angående mental helse og psykososiale problemer siden mars.

Grupper med større risiko for å havne i fattigdom og utnyttelse inkluderer kvinner med eneansvar for husholdningen, enslige mindreårige og barn som er separert fra familien, eldre mennesker og LHBTI-personer. Nødhjelp kan være med på å forbedre situasjonen deres, spesielt i form av kontantordninger.

Takket være raske og sjenerøse bidrag fra myndigheter og private givere kunne UNHCR raskt intensivere responsen i kampen mot koronaviruset. I løpet av noen uker skaffet og leverte UNHCR over 6,4 millioner ansiktsmasker, 850 000 frakker, 3600 oksygenkonsentratorer, 640 ventilatorer, over 1600 boenheter og 50 sykehustelt til feltoperasjoner. I tillegg er seks tonn personlig verneutstyr (PVU) og medisinsk utstyr blitt distribuert med militære transportfly. Og rundt 300 millioner kroner fordelt i 65 land som COVID-19-relaterte kontantordninger.

Midlene som samles inn skal hjelpe UNHCR med å ytterligere styrke nasjonale helsesystem og sanitetstjenester. Dette skjer gjennom økt distribusjon av personlig verneutstyr, medisiner, såpe og andre hygieneartikler. UNHCR jobber også for å øke kontantordningene til de mest utsatte flyktningfamiliene som er i økonomiske sjokktilstand. Tilfluktsrom i overfylte bosetninger forbedres og forhindrer dermed smitteoverføring mellom mennesker. Det jobbes også med å sende forsyninger med hjelpemidler for flere måneder og utdeling av sanitærartikler på en måte som gjør at rådene om fysisk distanse kan overholdes.

Midlene skal sikre at UNHCR kan hjelpe flere med beskyttelse og assistanse, det inkluderer beskyttelse av barn og tjenester relatert til seksuell- og kjønnsbasert vold. UNHCRs beskyttelsesprogrammer redder liv og tilpasses nå i økende grad til mennesker som har vært utsatt for vold. Samtidig kjemper UNHCR for å sikre at helsetjenester, psykososial støtte og sikkerhetstjenester blir essensielle og tilgjengelige for flyktninger og de tvangsfordrevne.

Over 80 prosent av verdens flyktninger og nesten alle verdens internt fordrevne bor i land med lav- og mellominntekt, noen av dem er allerede hardt rammet av konflikt, sult, fattigdom og sykdommer. Mange av de tvangsfordrevne bor i leire eller tettbefolkede urbane områder. Og de lever under utilstrekkelige boforhold med svake og begrensede helsetilbud, sanitærforhold og sosiale sikkerhetsnett.

Derfor prioriterer UNHCR forberedende og forebyggende tiltak for å dempe trusselen pandemien utgjør. Disse kritiske tiltakene innføres for å unngå høyere dødelighet blant flyktninger og fordrevne folk som følge av overfylte boforhold og begrenset infrastruktur for helse, vann og sanitet.

UNHCR ber nå om økte midler for å kunne dekke budsjettbehovet vårt ut året i kampen mot COVID-19. UNHCR er takknemlige for alle giverne som har bidratt med viktig finansiering til nå. USA, Tyskland, EU, Storbritannia, Japan, Danmark, Canada, Irland, Sony Corporation, Sverige, Finland, Norge og Australia, samt fra private givere fra hele verden som var tidlig ute med støtte. Det har gitt oss muligheten til å trappe opp aktiviteten globalt.