Historien til UNHCR

I 1954 fikk UNHCR Nobels fredspris for sitt banebrytende arbeid i Europa. Det tok derimot ikke lang tid før vi sto ansikt til ansikt med vår neste store nødsituasjon.

I 1956, under den ungarske revolusjonen, flyktet 200 000 mennesker til nabolandet, Østerrike. UNHCR anerkjente ungarerne som ‘prima facie’-flyktninger, og gikk i spissen for å finne et nytt hjem til dem. Opprøret og konsekvensene av dette formet hvordan veldedige organisasjoner håndterte flyktningkriser i fremtiden.

På 1960-tallet produserte dekoloniseringen av Afrika kontinentets første av mange flyktningkriser. Vi hjalp også mennesker som var blitt fjernet fra hjemmene sine i Asia og Latin-Amerika i løpet av de to tiårene som fulgte. I 1989 mottok vi enda en Nobels fredspris for det som hadde blitt verdensomspennende assistanse til flyktninger.

I begynnelsen av det 21. århundre har UNHCR håndtert større flyktningkriser i Afrika, Midtøsten og Asia. Vi har også blitt bedt om å bruke vår ekspertise til å hjelpe mange som har blitt internt fordrevet (??) av konflikter, og vi har utvidet vår rolle med hjelp til de statsløse (??). I visse deler av verden, slik som Afrika og Latin-Amerika, har Flyktingkonvensjonen av 1951 (??) blitt styrket gjennom ytterligere regionale, rettslige virkemiddel.

UNHCR har nå mer enn 9 700 medarbeidere. Vi jobber i totalt 126 land og vårt budsjett, som i sitt første år var USD 300 000, vokste til USD 7 milliarder i 2015. I 2015 feiret vi vårt 65-årsjubileum. I løpet av disse årene har vi hjulpet mer enn 50 millioner flyktninger med å starte livene sine på nytt.