Brazak, qurabiya, khafeh, baklava – dette er bare noen av godbitene på menyen på Ali Baba, en restaurant som spesialiserer seg på mat og bakverk fra Syria og Middelhavet som nylig åpnet i den estiske hovedstaden Tallinn.
Kvinnen bak ideen, Nermiin fra Syria, er begeistret. Hennes kjærlighet til matlaging går tilbake til ungdomstiden. “Jeg har likt å lage mat siden jeg var en liten jente. Jeg pleide alltid å hjelpe min mor på kjøkkenet,” sier hun. “Jeg er så glad for at vi gjorde dette, vi er alle glade for dette,” sier hun og henviser til sin mann, Mohamand og deres venn og forretningspartner Amer, som er også fra Syria.
Nermiin ble gjenforent med Mohamad i Estland for tre år siden. Ikke lenge etter at de kom til Estland begynte de å lete etter et sted der de kunne åpne en kafé. Det var ikke lett, ingen ønsket å leie ut til dem. “Kanskje det er fordi jeg ikke er estisk – jeg er en flyktning her – eller kanskje er det på grunn av språkbarrieren. Jeg har også en annen hudfarge,” sier Mohamad.
Nermiin legger til at det også var vanskelig å bli vant til å bo i et av verdens mest sekulære land: “Det var vanskelig i begynnelsen, folk så på meg og så bare hijaben – at jeg er muslim. Men på et tidspunkt må du bare venne deg til det.”
“Jeg har likt å lage mat siden jeg var en liten jente. Jeg pleide alltid å hjelpe min mor på kjøkkenet,” sier Nermiin. © UNHCR/Max-Michel Kolijn
Som palestinere, så Mohamad og Nermiin ingen fremtid for dem i det krigsherjede Syria: “Det finnes hverken arbeid eller fremtid for barna mine der. Min sønn Ahmad ønsker å bli lege, men han kunne ikke åpne sin egen medisinske praksis der – han ville bare kunne jobbe på sykehus. Men her kan han det. Han kan studere. Jeg kom ikke hit for min egen skyld, jeg kom hit for mine barn.”
Mohamad kom til Estland gjennom Russland ved å svømme over elven på grensen. “Jeg fulgte GPSen sammen med mine venner,” forteller han. “Da jeg kom i Estland, jeg ble flyttet til Harku interneringssenter i to måneder og deretter til Vao flyktningsenter i ett år før Nermiin kom med barna. Så fant vi en leilighet i Tallinn.”
I mer enn to år tok Nermiin imot catering-bestillinger og matlaging på sitt eget kjøkken, “det var veldig vanskelig for meg. Men folk likte maten og oppmuntret oss til å åpne en restaurant.”
Til slutt fant de en liten restaurant gjemt bort på et lokalt kjøpesenter i Tallinns største forstad. Driften tar seg sakte opp, men hver dag viser seg å være en utfordring – noen dager har restauranten 30 kunder, andre ganger bare noen få. Om sommeren serverer de ofte på matfestivaler over hele Estland, og det virker som om maten deres blir stadig mer populær.
Til tross for utfordringene er Mohamad og Nermiin håpefulle – hovedsakelig for sine barns fremtid. Deres eldste sønn, Ahmad, 13, snakker allerede flytende estisk, og er stolt av hvordan han gjør det på skolen. “Jeg avsluttet med laud. Jeg ønsker virkelig å studere til å bli lege, men jeg vil også gjerne bli oversetter – jeg snakker fire språk,”sier han.
Amer, deres 27 år gamle forretningspartner, søkte asyl i Estland da han ankom, men han ville ha foretrukket å bo i Sverige hvor onkelen hans er. Etter å hadde bodd der i to måneder, ble han sendt tilbake til Estland. “Jeg var skuffet i begynnelsen, men nå er det ok. Jeg kan besøke mine foreldre og to brødre, som bor i Danmark, og faren min har besøkt meg her også.”
Sammen med Nermiin, Mohamed og familien deres begynner Amer nå å finne seg tilrette i Estland. Han tenker på de mange flyktningene som har flyktet fra krigen i Syria. “Mange mennesker har mistet alt,” sier han. “De har ikke noen ting lenger. Men her i Estland, har vi arbeid. Vi har vår egen virksomhet!”