Med gjenbosetting av kvoteflyktninger på rekordlavt nivå i 2020, oppfordrer UNHCR til større kvoter slik at liv kan reddes
Med gjenbosetting av kvoteflyktninger på rekordlavt nivå i 2020, oppfordrer UNHCR til større kvoter slik at liv kan reddes
Til tross for et estimert antall på 1,44 millioner flyktninger rundt om i verden som har akutt behov for gjenbosetting, var det bare 22 770 kvoteflyktninger som ble overført via UNHCR, FNs flyktningorganisasjon, i fjor. Dette fremkommer i årsstatistikken fra UNHCR.
Dette er det lavest antallet kvoteflyktninger organisasjonen har vært vitne til på nesten to tiår. Nedgangen skyldes både at landene har tilbudt lave kvoter og at COVID-19 har forsinket overføringer og programmer.
«Vi kan bare håpe at 2020 var et ekstremt annerledes år for kvoteflyktninger. Vi ber innstendig om at regjeringer kan utvide sine programmer i år, øke flyktningkvoten, gjennomføre overføringen og hjelpe oss med å redde livene til de som trenger det mest og er i størst fare,» sa UNHCRs assisterende høykommissær for beskyttelse, Gillian Triggs.
«Fjoråret var ekstremt utfordrende for mennesker i hele verden, men i enda større grad for flyktninger som fra før var utsatt, i kamp for å overleve.»
Selv om pandemien i høy grad påvirket antallet kvoteflyktninger som kunne gjenbosettes i 2020, kan UNHR oppmuntrende konstatere at 20 land, inkludert flere nordiske land, likevel gjenopptok sine programmer, behandlet saker og mottok flyktninger gjennom året. Mange av dem implementerte innovative og fleksible måter å saksbehandle under pandemien.
«Vi har sett at gjenbosetting av kvoteflyktninger kan håndteres selv under en global helsekrise, så lenge det er ordentlige og tilstrekkelige helse- og sikkerhetsforanstaltninger på plass,» sier Triggs.
Det største antallet gjenbosatte kvoteflyktninger i 2020 kom fra Syria, en demokratiske republikken Kongo og Myanmar.
I og med at 85 procent av de 20,4 millioner flyktningene som er under UNHCR’s mandat huses i utviklingsregioner, er gjenbosetting av kvoteflyktninger en håndgripelig måte for stater å sikre bedre beskyttelse av flyktninger, demonstrere solidaritet og støtte de landene som huser flest flyktninger. Adgang til familiesammenføring, arbeidstillatelse og utdannelse, samt community-based sponsorship-programmer utgjør andre muligheter for flyktninger som landene kan støtte.
Dette er blant de sentrale målsetninger i Den globale flyktningavtalen (Global Compact on Refugees) og er likeledes inkludert i en treårig strategi or gjenbosetting og andre supplerende veier som har blitt lansert av regjeringer, NGOer, sivilsamfunnet og UNHCR.
De nordiske landene har lenge vært viktige partnere for gjenbosetting – dels med hensyn til å gjenbosette kvoteflyktninger, dels ved å støtte UNHCR og kapasitetsbyggingen av det globale kvoteprogrammet. UNHCR gleder seg over at flere land i Norden ar økt sine kvoter i senere år – og vi håper at disse sterke tilsagn vil fortsette i lys av de voksende internasjonale behov.
«Faktum er at så lenge krig og konflikter fortsetter, forblir flyktning- og fordrivelseskriser langvarige, og de minst ressurssterke landene etterlates med en ekstremt uforholdsmessige byrde å huse flertallet av verdens flyktninger. Så vi har bruk for at andre land styrker innsatsen,» sier Triggs.
