Seks personer døde hver dag i forsøk på å krysse Middelhavet i 2018, viser UNHCR-rapport.

Anslagsvis 2 275 personer døde eller forsvant mens de krysset Middelhavet i 2018, til tross for en stor nedgang i antallet som nådde europeiske kyster.

© UNHCR/Hereward Holland

Flyktninger og migranter som forsøkte å komme seg til Europa via Middelhavet, mistet livet i en urovekkende høy grad i 2018, da kutt i søk- og redningsoperasjoner styrket Middelhavets posisjon som verdens dødeligste havkrysning. Den siste rapporten fra Desperate Journeys, utgitt i dag av UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, forteller at seks liv gikk tapt i gjennomsnitt hver dag.

Anslagsvis 2 275 personer døde eller forsvant mens de krysset Middelhavet i 2018, til tross for en stor nedgang i antallet som nådde europeiske kyster. Totalt kom det 139 300 flyktninger og migranter til Europa, det laveste antallet på fem år.

«Å redde liv på sjøen er ikke et valg, heller ikke et spørsmål om politikk, men en plikt fra gammelt av,» sa Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger. «Vi kan sette en stopper for disse tragediene ved å ha mot og en visjon om å se bortenfor den neste båten, og vedta en langsiktig tilnærming basert på regionalt samarbeid, som legger menneskeliv og verdighet til grunn.»

Rapporten beskriver hvordan endringer i politikken hos noen europeiske stater førte til mange hendelser der et stort antall mennesker måtte være på havet i flere dager, mens de ventet på tillatelse til å komme inn til land. NGO-båter og mannskapet deres stod overfor økende restriksjoner på deres søk- og redningsoperasjoner. På ruter fra Libya til Europa døde én person til sjøs for hver fjortende som kom til Europa – en kraftig økning fra 2017. Tusenvis ble returnert til Libya, hvor de møtte forferdelige forhold i interneringssentre.

For mange var det å sette foten i Europa det siste stoppet på en marerittreise der de hadde opplevd tortur, voldtekt, seksuelle overgrep og trusselen om å bli kidnappet og holdt fanget for løsepenger. Stater må gjøre akutte tiltak for å stoppe smuglernettverkene, og bringe gjerningsmennene av disse forbrytelsene for retten.

Men nye frø av håp oppstod noen steder. Til tross for en politisk stillstand i arbeidet mot en regional tilnærming til sjøredning og ilandsetting, som UNHCR og IOM forlangte i juni i fjor, forpliktet flere stater seg til å omplassere mennesker som ble reddet i det sentrale Middelhavet – dette er et potensielt grunnlag for en forutsigbar og varig løsning. Tusenvis av plasser for kvoteflyktninger ble også lovet av stater for å evakuere flyktninger ut av Libya.

Rapporten viser også betydelige endringer i rutene som blir brukt av flyktninger og migranter.  For første gang på mange år ble Spania den primære inngangen til Europa, da rundt 8 000 kom via land (gjennom de spanske enklavene Ceuta og Melilla) og ytterligere 54 800 mennesker krysset over det farlige vestlige Middelhavet. Som et resultat ble dødeligheten nesten firedoblet i det vestlige Middelhavet, fra 202 i 2017 til 777. Omtrent 23 400 flyktninger og migranter kom til Italia i 2018, en nedgang fra 119 369 året før. Hellas mottok et tilsvarende antall via sjøveien, ca 32 500 sammenlignet med 30 000 i 2017, men det var en nesten tredobbel økning i antall personer som kom landveien fra Tyrkia.

Andre steder i Europa: Bosnia og Hercegovina registrerte rundt 24 000 ankomster av flyktninger og migranter som reiste gjennom det vestlige Balkan. Kypros tok imot flere båter med syriske flyktninger fra Libanon, mens et fåtall krysset over fra Frankrike til Storbritannia på slutten av året.